- skal vi gå hjem til deg eller meg i dag?
-Jeg vet ikke om jeg orker å være sammen md deg. Husk at jeg må ta det med ro, å yk som jeg har vært. Treogførti i feber, ikkesant.
-det går ikke an å ha treogførti i feber, sa jeg.
- det vet vel jeg best, som nettopp har hatt det.
Det kunne jeg ikke si noe til. Det var stille en stund igjen. Omsider sa Heidi: -forresten, vet du hva? Mona bare smisker fordi det er synd på deg.
-Å
-Fordi ingen er gæren etter deg. Fordi du er å lang.
-Å
-Stakkars deg egentlig.
---
-Risler det liksom små, varme bekker gjennom det når du tenker på Per-Gunnar? spør jeg Mona.
-Nei. ikke akkurat bekker.
-Er det som om sola liksom lyser mest på ham? selv om det regner?
-Nei. Ikke akkurat det.
-Hvordan er det da?
-Jeg smiler. Kan ikke la være å smile når jeg tenker på'n. Liksom hele kroppen min bare må smile.