'cause maybe
Someday I’ll walk away and say, You fucking disappoint me

etter helgen så har det vært mye mimring på musikkfronten og hva slags musikk jeg
hørte på når jeg var liten...jeg må si jeg er temmelig fornøyd med å ikke falle i
fallgropene som musikkverdenen prøver å fange småbarn i..det kunne gått galt en stund
tidlig på 90 -tallet at NKOTB var store, men jeg mistet interessen for den slags da
en gutt i klassen min (i 4.klasse) hadde med seg Nirvana på "topp10" i musikken...
ut med NKOTB og Michael Jackson, og inn med Nirvana og The Beatles...

jeg fikk en litt mørkere periode når Absolute Music kom på markedet..for plutselig var
det musikk om Twnety 4 seven og 2 Unlimited som var kult..  (føler jeg kommer med sensitiv
informasjon her), men jeg velger å tro at jeg likte det kun for å følge massen. og ikke
skille meg noe ut...

Mtv var der og prøvde å påvirke folk, og jeg husker det var the cure weekend og madonna
weekend annenhver helg.. noe som var fryktelig kjedelig. madonna har jeg aldri likt, men
the cure har jeg faktisk begynt å like nå i de siste årene.
Nirvana kom, og noen fortalte med om weezer, og egentlig har vært et av de banda jeg
ha likt lengst. etter det fulgte metallica, alice in chains, korn og vi skal ikke
glemme susanne og jeg som lå og hørte på marilyn manson på rommet til hennes.
rommet til susanne var fult av plakater og marilyn manson hang mellom to ole brum
plakater... "nøytraliserende for farmor"
quart 01 kom, og vi dro fire jenter til kr.sand.. med en ting for øyet.. deftones..
som var det eneste bandet jeg gledet meg skikkelig til å se… men vi fikk se mye annet også..
men jeg må
innrømme at konserten med Wycleff Jean var en høydare.
mayhem var utrolig moro (det var vel på den konserten at jeg fant ut at BlackMetal(?)
ikke er noe for meg.. (den kategorien der synes jeg har forandra seg så mye de siste
årene at det er umulig å vite hva slags underkategori mayhem tilhører...) konsert med
flygende grisehoder som spratt som volleyballer blant massene og
en vokalist (maniac på den tiden?..correct me If im wrong)  som stod foran å
surra seg inn med piggtråd før de begynte å spille...

dream theatre kom på bildet, med überhotte mr. petrucci.. han var
i hvert fall det på konserten i 2002 for tre ubesudlede pikesinn..
venter fortsatt på at han skal ringe meg, for å si at han skal være med meg i bryllupet
til susanne..men time is running out my dear.. siden bryllupet er om en mnd...

jeg har helt sikkert glemt noen fra barneskolen og opp til slutten av vgs, men
det får heller være:) jeg er glad for at jeg har blitt påvirket av gutter jeg likte
når jeg var liten, og at jeg hørte på cd'er jeg viste dem synes var bra... hva så om
jeg ikke har finni meg sjæl, men jeg har i det minste hørt bra musikk på veien:)
og mere blir det vel :)

forøvrig kunne jeg ønske at jeg var mye mer på konserter.. spesielt ønsker jeg å få
med meg arctic monkeys på sentrum scene som er denne uken.. 

usikker på hvorfor jeg egentlig har skrevet dette innlegget..og det er sikkert
usammenhengende og ustrukturert. men sensuren kommer på mappene til fredag, så jeg
føler jeg har lov til å være litt susete og mimrete...
men siden dette her er min blogg så trnger jeg ikke å unnskylde hvorfor jeg har skrevet
det jeg har skrevet...
så kan jeg heller fortelle senere en gang om den musikken jeg liker nå...

jeg orker ikke lese gjennom alt dette her nå.. er trøtt og jeg har ikke vært fan å

lese gjennom ting jeg har skrevet... :)





"hva gjør han? hva tenker han på?" - velvalgte ord fra Carrie Bradshaw