en innrømmelse

ok.. jeg ser litt på paradise hotel.. det er ille å innrømme det, men sånn er det no.. 

men makan til usympatiske mennesker som er der inne skal du jammen meg lete lenge etter..man kan jo stille spm om hvorfor man egentlig blir med i et slikt program, men det orker jeg ikke begi meg utpå en gang... 

men det som var poenget med innrømmelsen.. noe som irriterer meg...

deltakerene snakker hele tiden om trivsel, samhold og hvordan man skal holde humøret oppe i gruppa..."vi må ha de rette folka...", "vi spiller ikke spill..vi vil bare ha det shempe kult mens vi er her..og det går ikke med den og den personen"... men i dag ble vi vitne til at stakkars karita måtte stemme hjem som gode romkamerat fordi en ny deltaker kom inn, nemlig mats, som var der for noen uker siden.. og hvorfor?? nei fordi "mats er shempe kuuuuul, og han er sheeef ikksant..og hvs du ikke stemmer inn han, så ryker du neste uke".. de sa det kanskje ikke sånn rett ut, me det var slik alle tolket det... men heldigvis så har vi noen andre da som bare snakker dritt om andre uten å konfrontere dem, siden "ærlighet e utrulig viktig her inne..åpenhet og sånn, for fellesskapet.. " bah

nei jeg gir meg ende over.. jeg kaster inn paradise håndkleet og begynner å tenke på eksamensoppgaver og eksamen istedet.. det er tross alt det som betyr noe.. i det store og hele... 

ellers anbefaler jeg : elbow med friends of ours.. 

Over og uut:)