søndag 20. mai 2007

poetisk tekst

jeg vurderer å skrive en tekst om poesi til norsk mappa mi... men jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne. men jeg fant et dikt som lars saabye christensen har skrevet.. vet ikke helt om jeg liker det..

det barn du var skal du aldri bli

det barn du var skal du aldri bli
ingen kan hente frem
de drømmer som formet deg
de bilder som fylte sommernatten
med grønn sol og gule slanger

det barn du var skal du aldri bli
ingen kan åpne dørene
til de rom du har forlatt
du har lagt noe bak deg
du har mistet noe du holdt av
rom som var varme
rom fulle av vann og blomstertapet

det barn du var skal du aldri bli
ingen kan ta deg med til dagene
da klokken var et mysterium
da du visste alt om angst og kjærlighet
ingen kan gi deg den kvelden
da lek og latter fulgte deg inn i søvnen
og ingenting var umulig

det barn du var skal du aldri bli
den du er skal du snart glemme

et annet dikt jeg fant, var i ei diktbok..som jeg synes var litt fint

Opprydding

då eg kom inn
var du i ferd med
å pakka inn kjenslene
dine

dei små finslege pakkane
i skinande blank frysefolie
la du varsamt ned
i fryseboksen
ein etter ein

eg treng ikkje merkelappar
sa du og såg
beint på meg
tvers gjennom
det kvitskurte rommet

- Solfrid Sivertsen

jeg har et favoritt dikt, men det vil jeg ikke skrive her. det har jeg lyst til å holde for meg selv, i hvert fall litt til... til jeg finner ut om det virkelig er så fint som jeg vil ha det til:)

god natt:)

2 kommentarer:

Janne sa...

Jeg synd set barnediktet var ganske trist. Dessutene er jeg ikke helt enig. Jeg tror man kan være barn så lenge man vil. Hvis man vil.

Terese sa...

det er jeg enig i... handler visstnok om det å bli voksen og vokse fra barnet i seg..jeg håper ikke jeg kommer til å miste barnet i meg..
dessuten tenker jeg på døden når jeg leste det....