helg...og musikktrivia

altså.. i mattetimen i dag, så hadde vi en musikkquizzz.. jeg som har sett på meg selv som godt bevandret i musikkensverden...fikk meg et slag i ansiktet da det viste seg å ikke være sannheten.. så derfor løp jeg til bokhandelen, og kjøpte meg 1001 album du må høre før du dør...
(ikke akkurat derfor da... sannheten er at den var på 70%, og kostet derfor 119,50)

så nå fremover skal jeg presentere et utvalg fra denne boken, noen ganger tilfeldig..noen ikke tilfeldig.. såå i dag blir det et album fra 60-tallet..

aha..albumet jeg skal presentere for dere i dag kom ut i 1967... året da Mao utkommanderer alle offiserer og menige i hæren til kroppsarbeide i våronna, Det brenner i Apollo1, det brenner også i Norge, både i Ålesund og Trondheim. Roberto Baggio (Fotballspiller 10), Billy Corgan (SP), Mike Portony (DT) og Pamela Anderson ble født i dette året..og Rosenborg vant seriegull...

Albumet i dag er The Doors - The Doors...

Dette er et album jeg selv har i min genuine platesamling, og som jeg hører på "titt og ofte...".
På dette albumet brukte the doors elementer fra mange ulike sjangere, jazz, blues og flamenco for å nevne noen...
her kommer et utdrag fra boka.

The Doors' sterke innflytelse på rockmusikkens utvikling på slutten av 1960-årene kan
tilskrives ikke bare Jim Morrisons overbevisende stemme, mørke poesi og personlige
karisma, men også det sikre vekselspillet mellom Ray Manzareks keyboard, Robby Kriegers gitar og John Densmores trommer (....) Men det er det dynamiske samspillet mellom alle de
fire musikerne som får denne platen til å fungere.. (Dimery og Susanna 2006)

come on baby light my fire... yeah!!


sånn ellers har jeg vært på skolen, og lært om sannsynlighet i dag, fått gnagsår og nå skal jeg sove litt:)


Sitatet er hentet fra Robert Dimery sin bok "1001 album du må høre før du dør", anmeldelsen av The Doors er skrevet av G. Susanna som er en italiensk musikkjournalist.