innlegg skrevet med en litt bitter undertone

unge, naive og romantiske som Anette og jeg er, så plukket vi 7 ulike markblomster og hoppa over 7 ulike gjerder.. ene og alene fordi vi ikke klarer å vente på at den utkårede skal komme til oss in real life... en liten sniktitt i drømme takk...

et sted gikk det feil.. i hvert fall for meg.. jeg kan ikke huske at jeg fikk en sniktitt på mannen i mitt liv.. kan være noe med at pappa glemte å legg ut nøkkel til meg i går..så jeg står i øspøs regnvær i minst 10 min, for å prøve å vekke huset..kanskje underbevisstheten min prøver å fortelle meg at menn er dårlige til å huske ting og si at jeg klarer meg uten dem.. eller så kan jeg bare vente og se på hva som skjer.. det kommer jo flere st.hans kvelder.. og hvem vet..kanskje jeg allerede har sett mannen i mitt liv mange ganger og at det strengt tatt ikke er nødvendig å drømme om han.. who knows...jeg velger å stille meg litt tenkende på sidelinjen...





hester som klør hverandre..de trenger ikke å sove med blomster under puta..for de har hverandre..