i begynnelsen var filologien...

når man leser til eksamen så kan man få mange rare innfall, det at innfallene kommer før man faktisk har tatt opp boken, skal man ikke tenke på...jeg sitter her en lørdagskveld, det er den 6.desember.. i glasset ved siden av meg har jeg et ikeaglass, med ikeapuslespillisbter og en dæsj jack. Jack Daniels it is, on the rocks.. i beste motley crue stil(selv om de tar den nok uten rocks...).. men etter en slurk så kan man si at Jack og jeg ikke er verdens beste venner...vi går ikke som hånd i hanske..eller som fot i sokk.. 

lesere tror vel at jeg er på druen allerede..men der tar dere skammelig feil.. jeg leser om pan og hamsun.. men mest om pan, en bok som jeg satser alt jeg eier og har, på at vi får på eksamen nå til mandagen.. jeg har kommet dithen at jeg må koble ut autopiloten som har stått på en stund og heller snevre meg inn..og konklusjonen er PAN.. 

Pan handler om kjærleik, kjærleik som ikkje er heilt uproblematisk..Siden folk har forsket på Pan, og ikke minst kjærligheten...så har man funnet ut at pan er gjennomsyret av tristanisme... (og da tenker jo selvsagt alle dere lesere på myten om Tristan og Isolde...kort oppsummering : forelskelse, adskillelse..fortsatt forelskelse..ekteskap..mer forelskelse og død...denne myten hviler på et grunnleggende paradoks nemlig! som jeg skal vedde på at alle dere der ute kjenner dere igjen i.. 

....lidenskapens flamme tennes og vedlikeholdes av avstanden mellom de elskende, en avstand som søkes oppheves (det ligger nemlig i kjærlighetens vesen!), om ikke annet, så i alle fall delvis. I det øyeblikket de elskende har fått hverandre og avstanden er opphevet, slokner imidlertid glammen, for den kunne bare brenne så lenge den hadde avstanden å nære sine flammer på. Så snart de elskende har vristet seg ut av atskillelsen vold, er kjærligheten fullbrakt, det vil si i realiteten DØD! Derfor kan kjærligheten bare nytes som ufullbyrdet kjærlighet eller som erindring om en tapt kjærlighet... 

tygg på den, dere kjærlighets hungrige der ute..

og på tampen av dette innlegget vil jeg si til den konstant sure kunden jeg har på jobben..BÆH! slutt å vær så sur.. det kan ikke være noe koselig å kjefte på de stakkars folka bak kassa (les. meg) smil!